Nå nærmer julaften seg og ifølge avisenes undersøkelser gleder 9 av 10 seg til jul. Og det er bra. Men for mange er det kanskje litt andre følelser blandet med gleden også. Noen skal reise bort og være på besøk hos svigerforeldre eller andre i jula, mens andre kanskje får besøk. Og det kan være utfordrende å få mindre alenetid og ingen steder eller muligheter til å trekke seg tilbake og lade litt alene. Høysensitive trenger jo lading – vi er avhengig av pausene for å hente oss inn for å kunne være i balanse og gode utgaver av oss selv. Og det er ekstra viktig når det skjer mer enn vanlig, og når vi er i uvante omgivelser.

Og så ligger det ofte så mye under overflaten som det ikke blir snakket om, som forventninger til hvordan jula skal være, skuffelser over forventninger som ikke blir innfridd, gamle uoverensstemmelser og konflikter, sorg og savn. Og hvis vi skal være helt ærlige liker vi kanskje ikke alle vi skal feire jul med like godt heller, eller kommer godt overens med alle. Det er i mange familier ikke noen kultur for å snakke om alt dette som kan være litt vanskelig, og det feies under teppet, for nå skal vi ha det så hyggelig.

Mange merker disse spenningene som ligger under overflaten, men for høysensitive er de ekstra tydelige. For oss voksne som kanskje kan sette litt flere ord på alt dette i tankene våre og forstå hva som skjer og hva som ligger bak, og har gjennomlevd så mange juler med ulike variasjoner av disse temaene er det nok litt enklere. Selv om det ikke er lett for voksne heller.

Men for barna er det ekstra utfordrende, og spesielt om de ikke blir møtt med bekreftelser og kan få lov til å sette ord på det. For høysensitive barn får med seg det meste, og blir usikre om de får beskjed om at det de merker ikke stemmer. Da blir det en konflikt mellom egne følelser og observasjoner og det de voksne sier. Og hva skal man da stole på, seg selv eller de voksne?

Så om du vet at det er mye som ligger under teppet og som det er uvilje mot å snakke om i storfamilien, så kan du snakke litt med barna om det på forhånd eller underveis. Og sørge for at de får de jevnlig tiltrengte pausene. Kanskje kan nettbrett og spill brukes, eller en lydbok så man får stengt verden litt ute. Eller om det er en hund å gå tur med så kan man få en god prat med mor eller far samtidig, eller bare gå en tur alene eller på tomannshånd, uten at flere trenger å være med. En annen mulighet er å tilby seg å rydde kjøkken og vaske opp eller hente ved, måke snø eller noe annet praktisk der du og barnet ikke må være sammen med alle de andre. Og om barnet trekker seg tilbake til en krok for seg selv i blant så er det helt greit å be besteforeldre og andre om å la barnet få være litt i fred.

Og ikke glem å forberede barna på det som skal skje, ikke minst nissebesøk for de minste. For høysensitive barn kan det at en fremmed voksen, eller en de ikke kjenner igjen som kommer med maske, og som det er forventet at de skal bli glade for å se og ville hilse på, være skremmende. Og kanskje må man også snakke om at selv om barnet kjenner igjen den voksne, så er det ikke sikkert de andre barna gjør det, og at barnet kan være med på leken for de mindre barnas skyld og late som.

Det er mange forventninger til denne høytiden, og det er ofte det som gjør den så sår også. Og for barn med skilte foreldre så er det savnet etter den forelderen som ikke er der, og kanskje litt bekymring for hvordan mor eller far har det uten dem i jula. Møt dem der de er, men vær den voksne og si at det er godt de har omsorg for den voksne, men at voksne er voksne og klarer seg bra.

Og så er det dette med alkohol. Selv om jula skal være barnas fest i mange hjem, så er den knyttet til servering av mat og god drikke, og oftest alkohol for de voksne. Og det kan lett bli et par glass for mange. Og høysensitive barn som tar inn så mye og legger merke til alt, merker ekstra godt forskjellen når mor eller far, bestemor og bestefar eller tanter og onkler har drukket noen glass og endringene i adferd og væremåte. Det som for voksne bare kan være avslappende og hyggelig kan fortone seg på en helt annen måte for barn, og rett og slett være litt skremmende.

Og ikke glem som høysensitiv voksen å ta vare på deg selv. Om du ikke har det bra og er i balanse kan du heller ikke være tilstede og gi barna det de har behov for.

Så planlegg inn tid og rom for det du trenger, og gjør avtaler på forhånd. Bestem deg hva du kan gå på kompromiss med, og hvor grensene dine går for det som absolutt ikke er greit. Og tenk igjennom det samme for barna dine. Og ta behovene dine like alvorlig som du ville gjort om du trengte livsviktig medisin som insulin – du lar ikke være å ta medisin bare fordi det er jul, eller fordi noen ikke syns du skal. Og det bør du ikke gjøre med dine eller barnas behov for små pauser heller. Det blir en  mye hyggeligere og en bedre jul for alle hvis det er rom for å gi alle det de trenger for å fungere som de beste utgavene av seg selv.

Og kanskje kan dine grep være starten på litt nye juletradisjoner og vise vei for andre i familien som ikke har vært så bevisst på de tingene du kjenner på, men som ligger der under overflaten et sted hos dem også, kanskje bare litt dypere ned og ikke fullt så tydelig.

For julen skal jo være en fest og en fristund her i den mørkeste tiden på året, da vi er sammen med dem vi er glade i og hygger oss sammen og skaper gode minner, og fyller litt på energitanken for resten av vinteren.