Av Vigdis Angell – februar 2017

Hvorfor er det viktig for skole/barnehage og foreldre å vite at barnet er høysensitiv?

barnehagebarnDet spørsmålet dukker jevnlig opp fra både media og fagpersoner.  Blir ikke det å sette en merkelapp på barnet noe negativt? Noe som kan påvirke barnets selvfølelse og få det til å kjenne seg annerledes?

Og så er det den beskrivelsen veldig mange høysensitive voksne beskriver seg selv og sin barndom med: de kjente seg annerledes. Så uten å noen sinne ha hørt om høysensitivitet, eller fått den merkelappen så var følelsen der hos så veldig mange. Jeg tror barn merker at de skiller seg ut selv, det som er viktig for voksne rundt dem er å ha en positiv og aksepterende holdning, til både barnet og sensitiviteten.

Vi ble stilt disse spørsmålene av Mammanett (men de valgte å kutte ganske kraftig i det vi skrev, så vi gjengir noe av det her:

Hvilken betydning har det for foreldre å få vite at barna deres er høysensitive?

Kunnskap om barnet er viktig for alle foreldre, og det å kjenne barnet best mulig gjør det lettere å ta gode valg for barnet, og skape gode rammer som hjelper barnet til å utvikle seg best mulig. Høysensitivitet er et personlighetstrekk som mange enda ikke vet så mye om. Men det er viktig å se det i sammenheng med andre personlighetstrekk hos barnet, og vite at høysensitive barn er like forskjellige som alle andre, og det som passer for ett ikke nødvendigvis er en god løsning for et annet.

Det som er viktig å vite for foreldre til høysensitive barn er at alt det man gjør påvirker barnet mer, på godt og vondt. Det har blitt gjort mange ulike typer forskning som viser dette, bla ved å se på gener.

Forskningen til Michael Pluess og hans kolleger har vist at de som har en genvariant som gjør dem ekstra sensitive overfor positive og negative livserfaringer, har flere positive følelser enn andre mennesker hvis de i løpet av de siste 6 månedene har mange positive opplevelser. Omvendt har de flere negative følelser hvis de i løpet av de siste 6 månedene har hatt mange negative opplevelser.

Jey Belsky er en annen forsker som tatt for seg miljøets betydning for høysensitive. Han bruker sammenligningen med to leirklumper, hvorav den ene er mykere og mer formbar fordi den inneholder mer vann, mens den andre er tørrere og mindre formbar. Den tørre klumpen holder mer på formen, mens den fuktigere lettere lar seg forme, og illustrerer hvordan miljøet kan sette dype avtrykk når hjernen og nervesystemet er mer sensitivt.  Han sier at man skal ikke automatisk tolke følsomhet som sårbarhet, men være klar over at denne sårbarheten rommer et unikt potensiale, fordi formbarheten gir deg positive fordeler når du oppholder deg i et positivt miljø.

Så hvis foreldre ikke vet om høysensitivitet, eller at barnet deres er det, går de glipp av muligheten til å utnytte fordelene og potensialet personlighetstrekket gir, og likedan være bevist på mulige ulemper.

Høysensitive barn blir lettere overstimulert enn andre barn, men om man sørger for litt pauser og likedan å forberede barnet på det som skal skje, så er mye gjort.

Høysensitive barn skal ikke behandles som skjøre porselensdukker, de skal bli stilt krav til og man skal forvente og kreve ting av dem akkurat som med andre barn. Men med kunnskap om karaktertrekket så kan man formidle det og kommunisere på en måte som gjør tilværelsen lettere, både for foreldre og barn.

Burde skoler og barnehager tilrettelegge bedre for barn som er høysensitive? (eventuelt hvordan?)

Når sensitive barn møter motgang i livet, er det en risiko for at de rammes hardere enn andre barn. Derfor har man tradisjonelt oppfattet disse barna som sårbare. Men i de senere år har det vist seg at deres gener og personlighetstrekk også er forbundet med sosiale kompetanser, kognitive styrker, moralsk omtanke og større mottakelighet for positive opplevelser. Disse fordelene viser seg når barna får riktig støtte og lærer seg å vokse med utfordringer.

Sensitive barn er mer preget av kvaliteten på omsorgen de mottar, og det er viktig å vite hvordan ansatte i barnehage, SFO og skole kan støtte barna til en positiv utvikling.

Forskning viser at skolemiljøet spiller en større rolle for høysensitive barn enn andre som ikke er så sensitive. I en undersøkelse ble i overkant av 1300 amerikanske barn fulgt fra de var 1 måned til de var 11 år. I de tilfeller hvor kvaliteten på barnas dagtilbud var godt hadde sensitive barn færre atferdsproblemer og forholdet til lærerne var mer positivt og de hadde bedre leseferdigheter. Hos de mindre sensitive barna hadde det nesten ingen betydning om kvaliteten var høy eller lav. Kvaliteten påvirker altså sensitive barn i større grad. Det er en av grunnene til at barnehager og skoler bør tilrettelegge.

I brosjyren vår fins flere råd om hva foreldre, skoler og barnehager kan gjøre.

Her er tilbakemelding fra en barnehage som har hatt kurs med en av våre kursholdere:

Tusenfryd barnehage har fått ei innføring i kva høgsensitivitet er, kva ressursar og utfordringar det kan vere for ein som er høgsensitiv. Som personale i ein barnehage er det viktig at vi har kjennskap til karaktertrekket ved å vere høgsensitiv, for å kunne betre forstå barn som kan vere høgsensitive. Kurset gav oss gode råd på korleis vi kan hjelpe desse barna til ein betre kvardag. Takk for eit lærerikt og insprirerande kurs.

Helsing 
Elin Røyseth, Styrar