Foreningen er kjent med at det har blitt fremsatt kritikk mot forskningen om sensitivitet. Derfor har vi også inngått en avtale med Martin og Lise August om å oversette og utgi deres bok, Sensitive børn og voksne til norsk. Boken bygger på forskning fra flere ulike forskere, og ledsages av flere intervju med disse.

Deres bok Sensitive barn i pedagogisk arbeid – fra sårbarhet til styrke er allerede oversatt og utgitt av kommuneforlaget. I denne boken er det et kapittel om gener som vi anbefaler å lese for å få forståelse av forskningen som er gjort på dette området. Videointervjuet med Jay Belsky under er også svært aktuelt i forhold til aktuell forskning på området

I forhold til forskningen om sensitivitet er det viktig å understreke at kritikken adresseres primært mot Elaine Arons forsking, mens mange andre viktige retninger i forskningen oversees. Elaine Aron har selv overfor Lise og Martin August understreket viktigheten av at alle som jobber profesjonelt med sensitivitet ikke utelukkende tar utgangspunkt i forskning om høysensitivitet, men i alle teoridannelser på området. Hun fremhever viktigheten av at den omtalte boken nettopp fordi den omfatter andre undersøkelser enn hennes, og at dette formidles på et lett tilgjengelig språk.

Elaine Arons teorier hviler og bygger videre på Chess & Thomas og deres arbeid, som er helt allment akseptert i psykologien. Elaine Aron og de som jobber med barns temperament, påvirkelighet og mottakelighet anbefaler ingen steder at:

– man kun skal tilpasse seg barnets temperament, og at barnet ikke skal lære seg å tilpasse seg sin omverden. For eksempel har hun anbefalt psykiateren Rettew og hans arbeid med de temperamentene som gjennomgås i kapittelet om skolen, hvor han sier at det i like stor grad er barnet og skolen/institusjonen som sammen skal gjøre en innsats i respektfullt samarbeid (Kapitlet fins i boken Sensitive barn i pedagogisk arbeid – fra sårbarhet til styrke)

– at man kun ser på høysensitivitet og anvender høysensitivitet som diagnose eller «diagnose light» hvor barnet settes i bås som om det var noe galt med det. Tvert imot er det helt motsatt at man prøver å understreke og belyse barnet på en mer nyansert måte hvor man også viser barnets potensiale for positiv utvikling og hvor man viser ulikheten som kjennetegner alle barn. Også de sensitive barna er innbyrdes svært forskjellige. Dette innebærer til dels et dypere kjennskap til arbeidet med temperamenter, som bla er beskrevet av Jan Krystal. Samtidig innebærer det profesjonell refleksjon omkring samspillet mellom gener og miljø, nevneverdig barnets tilknytning og sosiale relasjoner sånn som dette bla beskrives hos professorene Shelly Taylor og Thomas Boyce fra USA og Marinus van Ijzendoorn og Marian Bakermans-Kranenburg fra Nederland.

Arbeidet med høysensitivitet bakkes opp av Jay Belsky, som samarbeider med forskere ved NTNU i Trondheim (intervjuet med ham følger med når man kjøper boken) Arbeidet med forskjellig mottakelighet og biologisk sensitivitet for konteksten (jmf Thomas Boyce) er velkjent og Michael Pluess arbeider mot en integrasjon av de tre teoridannelsene innenfor begrepet miljøsensitivitet, hvor høysensitivitet kun er en av flere retninger.

Dvs at Elaine og Arthur Arons arbeid er tilstrekkelig seriøst til at toppforskere finner det interessant og verd å beskjeftige seg med. Ikke desto mindre er det stadig et nytt område og en ny måte å se på mottakelighet på. Det helt nye er at man ikke kun ser sårbarheten i barnets sensitivitet, men også ser potensialet og de positive sidene ved barnets sensitive kjennetegn. Dessuten ser man på gener på en ny måte, hvor man ikke lengre antar at fordi noe er genetisk, så spiller ikke miljøet noen rolle. Tvert imot mener man at det sensitive barn bærer såkalte ’mottakelighetsgener’, som gjør barnets nervesystem mer formbart (i faglitteraturen omtales det som ’en forhøyet nevroplastisitet’), og som derfor gjør at det sensitive barnet i enda høyere grad enn et annet barn preges av miljøet det er omgitt av.

Det nye synet på samspillet mellom gener og miljø og de positive potensialene i forskjellige slags sensitive barn vekker naturlig diskusjon blant forskere, og det vil det sannsynlig gjøre fremover i flere år, inntil man har sett flere undersøkelser av miljøsensitiviteten.

Lise og Martin August har lagt fram de undersøkelsene som for tiden fins mens de skrev boken. De ser det samme budskapet bli fremført innenfor forskjellig teoridannelser, og især hos Michael Pluess.

Det er viktig å holde seg orienter og følge nøye med i utviklingen av den internasjonale forskningen på området – spesielt når man jobber profesjonelt med sensitive barn og vil forholde seg til debatten om dette arbeidet – og foreningen vil legge ut ny forskning fortløpende her på siden.

Under fins linker til mer om forskning, og de omtalte videointervjuene med Jey Belsky og Michael Pluess ligger under Videoer.

http://www.sensitiv.dk/forskning_sensitive_brn_voksne

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterEmail this to someone