Kari Richardsen – 08.05.2013
Bachelor i sosialt arbeid – Diakonhjemmet Høgskole

Innledning
Utviklingspsykologi Bruce J. Ellis og W. Thomas Boyce var de første til å bruke Orkidebarn-begrepet i 2005 (Lånkan 2012). Siden er begrepet adoptert av flere fagpersoner som jobber med høysensitivitet. Psykologen Lise August, sier i artikkelen i VG, at høysensitive personer har en større nevrobiologisk og psykologisk mottagelighet for omgivelsene (ibid). Mottageligheten kan blant annet måles ved at kroppens stressrespons-systemer reagerer lettere, og det kan måles genetisk og med spørreskjemaer. Orkidebarna korrigerer den såkalte sårbarhetshypotesen, ved at visse gener kan slå negativt ut hvis, og bare hvis, miljøet er dårlig. I følge Orkidehypotesen, eller plastisitetshypotesen, kan de samme genene gi bedre resultater enn vanlig dersom miljøet er godt (ibid).

Vigdis Alice Angell, leder for Foreningen for høysensitive i Norge, sier at flere trenger hjelp til er hvordan de skal takle samfunnet, skoler og barnehager. Hun mener at de høysensitives karaktertrekk ikke blir forstått, og at det ikke legges til rette for dem (ibid). Psykolog, forsker, universitetsprofessor og psykoterapeut Elaine A. Aron (2013), skriver at 15-20 prosent av befolkningen har et sensitivt eller følsomt nervesystem, og at det i utgangspunktet er et normalt og nøytralt personlighetstrekk. Å være høysensitiv har både fordeler og ulemper, men at det i vår kultur ikke blir sett på som noen ideell egenskap. Ofte forsøker velmenende foreldre og lærere å hjelpe til med å overvinne sensitiviteten (ibid).

Last ned hele bacheloroppgaven her: Bachelor 2013 – Orkidebarn i skolen

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterEmail this to someone