Anita S. Torsvik – mai 2017
Bacheloroppgave i pedagogikk – NLA høyskolen, Bergen

– hvordan kan dette følges opp for elevgrupper som vurderes som høysensitive.

1. Bakgrunn for valg av oppgave.

I dag er det en kjensgjerning at mange barn og unge har utfordringer i forhold til psykisk helse. Bru, Idsøe og Øverland (2016) fremhever skolens unike mulighet til å fremme psykisk helse. De fremhever også hvordan skolemyndigheter og lærere kan oppleve en spenning mellom kravene til et tydelig læringstrykk i fagene og ansvaret for å ivareta elever som sliter med psykisk utfjordinger (Bru, Idsøe, & Øverland, 2016, s. 11).

Personlighetstrekket høysensitivitet, er av mange, først og fremst forbundet med sårbarhet, derfor ønsker jeg å fokusere på denne gruppe elever i forhold til psykisk helse. I de pedagogisk fagmiljøer ser det ut til at det er veldig tilfeldig hvem som har kunnskap om dette, og hvilken og hvor grundig denne kunnskapen er, noe boken, Sensitive barn i pedagogisk arbeid. Fra sårbarhet til styrke, av Lise August & Martin August (2016) gir flere eksempler på. I den senere tid har imidlertid begrepet høysensitivitet fått stor utbredelse i den allmenne befolkningen, noe som også bekymrer enkelte. Monica Melby-Lervåg, professor ved UIO, Institutt for spesialpedagogikk, gir i en artikkel fra Utdanningsnytt, utrykk for at såkalt høysensitivitet ikke bør være noe å bry seg med i pedagogisk og spesialpedagogisk praksis (Melby-Lervåg, 2017). Har Melby-Lervåg rett?, eller kan det i stedet være bekymringsfullt overfor skole-hjemsamarbeidet, når ikke foreldre blir møtt med forståelse og kunnskap omkring dette temaet ? Jeg vil stille spørsmålet om høysensitive elever kan være en misforstått gruppe, og prøve å gi et litt mer nyansert bilde av dette begrepet.

Befring hevder at praktisk talt alle barn er født med biologiske forutsetninger for et godt liv. Her blir det viktig at skolen sørge for gode oppvekst vilkår slik at elven kan  virkeliggjøre potensialet (Befring, 2012, s. 130–131). Han hevder litt spissformulert at den største innsatsen i praksis ofte viser større omsorg for skolefagene enn for skolebarnas personlige velferd og utvikling (ibid).   Jeg vil vise hvorfor et slikt fokus kanskje vil virke ekstra negativt for høysensitive elvers psykiske helse.

Last ned hele bacheloroppgaven her: Bachleor 2017 – Psykisk helse i skolen