Høysensitivt personlighetstrekk

Elaine Aron, Ph.D

Elaine Aron, Ph.D

Hva er høysensitivitet?

«Det å være høysensitiv vil si det samme som å være mer sensitiv, følsom, var og mottagelig for ulike typer inntrykk. Nervesystemet er mer fintfølende og mottakelig for sanseinntrykk, stemninger og stimuli enn hos de fleste andre mennesker, og disse inntrykkene bearbeides dypere. Å være høysensitiv er et medfødt personlighetstrekk og det er like utbredt blant begge kjønn, og blant alle folkegrupper/kulturer.»

Forskning

I 1991 begynte den amerikanske psykologen Elaine Aron å forske på høysensitivitet. Den vitenskapelig betegnelsen for høysensitivitet er Sensory-Processing Sensitivity. Forkortelsen HSP (Highly Sensitive Person) blir ofte brukt om personlighetstrekket.

Dr. Aron fant gjennom studier og forskning (1991 – 1997), ut at ca 15 til 20% av befolkningen har dette trekket i større eller mindre grad. Det vil si mange nok til at det regnes som et normalt personlighetstrekk. Personlighetstrekket avspeiler en type overlevelsesstrategi, nemlig det å observere før man handler.

Hjernene til høysensitive mennesker arbeider litt forskjellig fra andres. Årsaken til dette er hovedsaklig at den høysensitive hjerne bearbeider informasjon på en annen måte enn de fleste andre. Gjennom å observere mennesker koblet til EEG og MRI, har man kunnet konstantere at høysensitive hjerner avfyrer andre nervebaner enn hva hjernene hos gjennomsnittlig sensitive gjør, når de blir utsatt for samme stimuli.

At høysensitivitet er et personlighetstrekk, er ikke en ny oppdagelse, men betegnelsen er ny. På grunn av at mennesker med dette trekket foretrekker å observere før de går inn i en gitt situasjon, blir de ofte betegnet som sjenerte. Høysensitivitet er derfor tidligere blitt forvekslet eller forklart som sjenanse. Sjenerthet er tillært, ikke medfødt og ikke alle høysensitive kan beskrives som sjenerte. Faktisk er ca 30% av alle høysensitive utadvendte.

Hvem er de høysensitive?

Når ca hver femte av befolkningen er høysensitive, vil det si at de aller fleste kjenner noen som er det, enten i familien, i vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen.

Vi kjennetegnes ved å være mer vare, intuitive og oppmerksomme på ting og situasjoner, om det er stemningen i et rom, hvordan andre egentlig har det, om det er konflikter under overflaten osv.

Høysensitive mennesker blir også lettere overveldet. Når man legger merke til alt som skjer, er det naturlig å bli overstimulert når omgivelsene er for intense, sammensatte eller kaotiske over tid. Det kan gjøre at mange trenger mer alenetid eller hvile.

Vi er selvsagt ikke en ensartet gruppe. Noen er utadvendte, andre er innadvendte. For mange kan naturen eller kontakt med dyr, være viktig for å få påfyll. Andre kan utrykke sinsensitivitet gjennom ulike former for kreativitet eller gjennom fysiske utfordringer som ulike sportsgrener.

Avhengig av hvordan man er blitt møtt med sin høysensitivitet gjennom livet, er det store forskjeller på hvilke mønster og forsvarsmekanismer den enkelte har utviklet for å beskytte sin sensitivitet. Alle kan bli overstimulert og stresset, men som høysensitiv kommer man raskere til dette punktet.

Andre kjennetegn kan være stor innlevelsesevne, selvstendighet, nøyaktighet og fokus på detaljer, sterk rettferdighetssans, selvinnsikt og kreativitet.

Er jeg høysensitiv?

Hvorvidt man er høysensitiv eller ikke, må man selv avgjøre. Det er lagt ut noen tester på siden Selvtest som man kan benytte som hjelpemiddel om man ønsker det.

Ofte kjenner man seg igjen i beskrivelsen av trekket, og mange opplever det som om viktige brikker faller på plass i forståelsen av seg selv. Det er også nyttig å se på om man kjenner seg igjen i punktene under.

DOES

Elaine Aron anbefaler man skal sjekke om man kjenner seg igjen på disse 4 områdene for å vurdere om man er høysensitiv – og hun har forkortet det til DOES:

  • Dyp bearbeiding av inntrykk
  • Overstimulering
  • Emosjonell intensitet og empati
  • Sensitivitet overfor det subtile

D: Bearbeider, vurderer, reflekterer, tenker nøye gjennom. Studier viser at høysensitive bruker mer de delene av hjernen som assosieres med dypere bearbeiding av informasjon, særlig når det gjelder å oppfatte subtile detaljer. Kan på kort tid integrere detaljer i et overordnet mønster og tenke langt.

O: Når legger merke til alle detaljer i f.eks. en kompleks situasjon, er det naturlig å bli raskere overstimulert og utslitt fordi en må bearbeide mye. Høysensitive opplever raskere enn andre at inntrykk blir for overveldende, føler seg anspent og har det dårlig, og vil da klare seg dårligere enn ellers.

E: Reagerer mer både på positive og negative opplevelser. Empati. Mer oppmerksom på egne og andres tilstand. Avvist/urettferdig: føler større sinne, sorg og skuffelse. Føler seg elsket, trygg og ønsket: føler seg ekstra lykkelig og glad.

S: Detaljer som høysensitive oppfatter – og andre ikke – er ofte det som er mest merkbart for den høysensitive. Ikke nødvendigvis bedre sanser, men dypere og mer kompleks bearbeiding av sanseinformasjon. F.eks. underliggende betydninger. Oppfatter ikke-verbale tegn. Legger merke til flere nyanser i miljøet rundt en og små forandringer. Flere nyanser i et maleri etc.

 

%

Det er like mange menn og jenter som er høysensitive

Det er mer akseptert at en jente/kvinne kan være følsom, sensitiv, trekker seg tilbake fra ulike aktiviteter, situasjoner osv. Men for menn å gjøre det samme er det mye mindre aksept for. Det er like mange høysensitive menn, som kvinner, og ca. hver femte mann er høysensitiv.
Nedenfor deler sju høysensitive menn sine historier. Som du kan se er alle forskjellige, som alle andre menn er, men de har lært om karaktertrekket og hva det vil si for dem som menn.

Trond Bjerkholt - Kunstnerisk/kreativ

Trond-BjerkholtAlder: 44 (2016)

Yrke/stilling: Kunstnerisk/kreativ

Bakgrunn: Høyskoleutdannelse

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet?
For to år siden, på internett, ved en tilfeldighet. Jeg lette etter noe helt annet og snublet over en artikkel om Elaine Aron. Kjente meg straks igjen og fikk lyst til å vite mer. Ble veldig glad for å oppdage at det fantes en norsk forening for høysensitive!

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg?
Jeg har for det første blitt flinkere til å ta hensyn til meg selv, og for det andre flinkere til ikke å ha dårlig samvittighet eller bebreide meg selv for at jeg må dette. Begge deler gjør meg til en lettere person å omgås! I et samfunnsperspektiv tenker jeg at det er viktig med økt allmenn respekt for egenskapen høysensitivitet, ikke forstått som et problem men som en ressurs. Verden trenger ikke flere bråkebøtter. Du gjør verden en tjeneste ved å være stille og ettertenksom. Du er en helt!

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv?
Subjektivt sett, antagelig et rikt indre liv;-) Tror også jeg kan være en god og lyttende samtalepartner, åpen og ikke dømmende. (Under gunstige omstendigheter.)

Hvilke utfordringer har det gitt deg?
Som mann, en sterk følelse av anderledeshet da jeg ikke er komfortabel med vanlige menns høyrøstede og vennskapelig bøllete, konkurranseorienterte væremåte. Blir lett overkjørt og overdøvet i slike settinger.(Men har fått mange gode venner blant kvinner. Er heterofil, by the way.) Etter at jeg for to år siden ble klar over høysensitivitet som fenomen og skjønte at jeg må ta hensyn til meg selv, sliter jeg mindre med stress og humørsvingninger.

Per H. Andersen - Sokneprest

Per_H_AndersenAlder: 66 (2016)

Yrke/stilling: Sokneprest

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet?
Begrepet oppdaget jeg for en seks, syv år siden, da en venn nevnte det. Fenomenet kjente jeg godt, og det gav meg en aha-opplevelse å få navn på ting jeg hadde levd med i årevis.

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg?
Det gav meg en mulighet til å se mønsteret i livet mitt, og en mulighet for å finne mestring av noe som til da hadde vært vage antagelse om noe som gjorde livet mitt sårbart.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv?
Jeg har opplevelsen av dybde i livet. Jeg tenker at sårbarheten er prisen jeg må betale for å være kreativ. Jeg driver med fotokunst, og ville ikke unnvært nedturene, selv om det er ubehagelig å oppleve ekstrem sårbarhet. Det er også slitsomt å kunne sense spenninger og problem hos andre, men samtidig an jeg oppleve relasjoner til andre som meningsfylte og gode nettopp av den grunn. Skulle av og til ønske meg at livet var mer «flatt», men oppturene er verd nedturene.

Hvilke utfordringer har det gitt deg?
At jeg må forholde meg til andre mennesker fordi kroppen min senser at de sliter med noe. Og det motsatte: at jeg ikke vet hvem det er som sliter, eller at jeg ikke vet om det er meg eller andre.

En annen utfordring er at jeg kan bli overstimulert — at jeg har «kvoter» på aktiviteter, også lystbetonte — plutselig orker jeg ikke å høre mer på musikk, eller å holde på med ting jeg liker å holde på med.

Enda en utfordringer at jeg til tider blir ekstremt sårbar.

Thorbjørn Jacobsen - Ung ufør


Torbjørn JacobsenHvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet?
Min mor hadde lest en artikkel ett eller annet sted som hun viste meg. Hun følte vel at mye av det som sto der var beskrivende for meg. Hos meg ga det gjenklang, jeg ble nysgjerrig.

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg?
Den har vært av enorm betydning. Kjennetegnene på at man kan være høysensitiv/særlig sensitiv syns jeg forklarer godt hvorfor enkelte ting har vært mer utfordrende for meg enn for en del andre. Det er slik jeg opplever det, jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen(e) av det å være høysensitiv. Nå forstår jeg mer av hvorfor enkelte omgivelser og settinger har skapt problemer hos meg. Nå vet jeg noe av årsaken til hvorfor jeg har hatt de plagene og utfordringene jeg har hatt i livet og det utgjør en enorm forskjell på hvordan jeg ser og tenker om meg selv.

Informasjonen om høysensitivitet har «bare ikke vært der» i oppveksten, på skolen og i arbeidslivet. Jeg har hele tiden trodd at alle hadde det slik som meg, opplevde ting på samme måte, men at de bare tok seg litt mer sammen og la mer innsats i å få ting gjort. Jeg tror at nettopp fordi jeg ikke har forstått hvorfor jeg har hatt disse utfordringene i livet, har de blitt så belastende. Det er derfor samfunnet trenger foreningen for høysensitive, slik at de som er det kan få vite nettopp det, og helst fra ett tidlig tidspunkt i livet. Slik at den som er høysensitiv slipper å bruke forklaring; at alle andre bare legger mer innsats i ting, tar seg mer sammen og derfor får ting gjort.

Det har gått opp noen lys hos meg siden første gang jeg deltok på møte med foreningen, og det har gitt meg en mye bedre forutsetning for å skape meg ett velfungerende liv og bedre min helse. Jeg ser ganske annerledes på både meg selv og samfunnet nå enn hva jeg gjorde før jeg visste noe om begrepet høysensitiv. I mine rette element har jeg opplevelsen av å fungere veldig godt, da er jeg ett harmoniske menneske også andre nyter godt av. Nå ser jeg ting mer med mine «egne øyne» enn med «samfunnets øyne» og det er befriende. Det er vel sammenhengen – settingen – miljøet som er nøkkelordene her. Fokuset føler jeg, har hele tiden vært på individuell tilpasning, konkurransen og materialismen står kanskje i veien for at yrkeslivet kan tilpasse seg alle sammen, noen må nødvendigvis havne utenfor.

Vi lever i en Darwinistisk verden, men behøver ikke å leve i ett Darwinistisk samfunn! Det er opp til oss. Er det menneskene som ikke klarer å tilpasse seg yrkeslivet eller er det omvendt? Temaet høysensitivitet er viktig for oss alle, akkurat som likestilling mellom kjønnene er viktig for oss alle. Jeg vet at de personlighetstrekkene som har skapt problemer hos meg i mange sammenhenger (f.eks jobb og skole) kan være svært nyttige og positive i andre sammenhenger. Jeg tror for eksempel at NAV og de tiltak som er i regi av NAV godt kunne ha blitt kurset i høysensitivitet (kanskje de er det for alt jeg vet.) Målet er å få folk ut i jobb, men hvis det er for store helsemessige plager hos den som skal ut i jobb så hjelper selv ikke disse tiltakene. Hos noen kan problemene ganske enkelt være at omgivelsene blir for mye å håndtere, kanskje er man ekstra sensitiv, høysensitiv. Min helseproblematikk er sammensatt og alt beror nok ikke på at jeg er høysensitiv, men jeg er ikke i tvil om at det at jeg er høysensitiv har vært og er av stor betydning. Nå kan jeg ta forhåndsregler i hverdagen som gjør at jeg ikke brenner meg helt ut. Høysensitive har ressurser som samfunnet behøver.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv?
Jeg er så heldig å vokse opp med musikk i hjemmet, det er takket være min far at jeg har det forholdet til musikk som jeg har i dag! Interessen for musikk er den største gaven jeg kunne ha fått, og da kommer de sensitive egenskapene godt med. Små detaljer i ett arrangement i en låt kan få hårene til å reise seg, måten en tekst blir sunget på, ett enkelt ord, små detaljer som utgjør all verdens forskjell. Jeg kan få store opplevelser av bare å spille av en cd-plate, musikken tar meg til steder bare musikken kan ta meg, det er som om den løfter meg opp fra bakken og lar meg sveve fritt, den fjerner lenkene for en stund.

Jeg elsker å gå i skogen, der kan jeg få være helt i fred, det er en pause fra bilene og motorsyklene, tjaset og maset. Små ting i hverdagen gir meg ofte en idé til en låt, mange ganger har jeg kommet hjem fra skogtur med en helt ny låt i hodet, jeg må synge den på repeat for ikke å glemme melodien og teksten. Jeg drømmer meg fort bort mens jeg går mellom trærne, tanker og ideer strømmer gjennom hodet, melodier, filmideer og tekstlinjer. Tanker om hvordan ting kan være andre steder eller kan bli med tidens løp, evnen til å dikte rundt mitt eget liv. Det gjør at jeg stadig ser nye muligheter, muligheter til forandring. I naturen føler jeg meg frigjort, der blir jeg gjenforent med noe, noe ekte og ærlig, der blir jeg kreativ. Det er som om skogen løser opp spenninger i meg, jeg føler jeg får ett bredere perspektiv av å gå i skogen.

Jeg funderer mye over livet og verden og hvordan alt henger sammen. Jeg opplever at jeg lever i ett samfunn der man aller helst skal fundere minst mulig, bare hive seg med resten. Mye av dette legger jo markedskreftene opp til, reklamen vi ser på tv, den sier; «Dette må du ha, dette må du prøve, slik må du være, slik må du bli.» Det at jeg er særlig sensitiv tror jeg gir meg egenskapen til å ta ett steg tilbake og til siden. Det er resultatene som teller i vårt samfunn har jeg inntrykk av, og unge menn og kvinner skal helst være sånn og sånn, få til det og det, oppnå det og det. Det er ikke bare kvinner som føler presset om noen skulle tro det! Det er nok mange menn som også føler at de ikke strekker til eller fyller kriteriene, vi menn har helt sikkert like store vansker med å føle oss annerledes og skille oss ut. Enhver ung mann vil jo så gjerne være attraktiv, blant annet for det motsatte kjønn, det er mange forestillinger der ute. Det kan skape en veldig forvirring, man blir formet av det som vises på tv-skjermen om man vil det eller ikke, noen i større grad enn andre. Hva vil det for eksempel si å være en sterk ung mann? Kan man være sterk og sensitiv samtidig? Selvfølgelig. Sensitivitet er en styrke slik jeg ser det. Jeg mener at nettopp fordi jeg er høysensitiv, så har jeg en del verdifulle betraktninger rundt ting.

Hvilke utfordringer har det gitt deg?
Følelsen av at man ikke får til det som man «er ment til å få til» over tid kan være svært ødeleggende for selvtilliten og selvbildet. At man sjelden eller aldri tilfredsstiller de kravene som omgivelsene vektlegger, legger man seg på minnet og erfaringen blir at man ikke mestrer ting. Etterhvert slutter man å prøve, man er ikke grenseløs og utømmelig, det gjør for vondt, man sparer seg bryet og lar være, prøver å beskytte seg selv ved å styre unna og gjemme seg bort. Alle de andre tingene man er god på ser man bort ifra, de er liksom ikke viktig i sammenhengen.

Under alle år på skolen ble jeg fortalt at jeg var en fyr alle likte, høflig og snill, med mye god humor, men etter alle disse flotte komplementene kom det alltid ett men, menet var fagene. De kom til slutt i samtalen fordi det var tross alt de som var viktigst, det var derfor vi var der på foreldrekonferanse, for fagene og karakterene. Forklaringen var (av mangel på en annen) at jeg måtte/kunne prøve hardere for å oppnå bedre resultater, man lærte seg kanskje etterhvert å se bort ifra det man var flink til ellers, og fokusere mer på det man gjerne skulle vært bedre i.

At jeg hadde konsentrasjonsvansker ble bare konstatert uten at man prøvde å finne ut av årsakene til konsentrasjonsvanskene eller prøve å gjøre noe med dem! Om jeg bare la mer innsatts i skolearbeidet og i timene, prøvde litt hardere så ville det nok gå bedre faglig.

Jeg trodde på det, og prøvde sikkert hardere, uten at det gjorde noen vesentlig forskjell. Det som var problemene mine forsvant ikke, de bare vokste. «Problemet» var faktisk meg, at jeg var høysensitiv! Omgivelsene rundt meg påvirket meg i større grad, det visste jeg ikke noe om den gangen, men nå vet jeg det. Læringsmetoder og skoleverket kunne ikke være problemet, altså måtte jeg være det! Og når en følsom, sårbar og usikker ung man begynner å se på seg selv som ett problem, da får man etterhvert en ung mann med psykiske problemer.

Det at jeg var en sensitiv ung mann ble kanskje poengtert men ikke særlig vektlagt som viktig når man så på mine utfordringer. Nå ser jeg at det faktum at jeg er særlig sensitiv/høysensitiv har hatt alt å si for hvordan ting har utartet seg. Jeg var «skrudd sammen» slik jeg var og samfunnet «skrudd sammen» slik det var, vi var rett og slett en dårlig kombinasjon, beviselig gjennom hele min skolegang og mitt korte yrkesliv. Det som var problemet for meg i skolesammenheng ble også problemet for meg i jobbsammenheng, omgivelsene og omstendighetene ble rett og slett for mye for meg.

Med venner, på skateboard, på fotballbanen og med ett instrument i hendene var jeg i mitt ess, men fokuset lå mest på skole, på funksjonalitet og effektivitet, på å fungere på den måten som samfunnet hadde lagt opp til. Det er ment at man skal kunne ta innover seg og håndtere alle sanseinntrykk i samme tempo og mengde som alle andre. Det er ikke rom for å spekulere og filosofere, med mindre det er på fritiden og leksene er gjort. Omgivelsene påvirket meg i større grad, det har resultert i at jeg har måttet bruke lengre tid. Jeg har alltid vært sistemann ut av klasserommet. Det som ga meg slike store utfordringer var ett «handicap» man ikke kunne se, og ikke hadde kunnskaper til å kunne se, hverken mine foreldre eller lærerne på skolen. Jeg har verdens beste foreldre som alltid har gjort det de kunne for meg, men som meg selv og samfunnet forøvrig viste de ikke noe om høysensitivitet. Til slutt gikk det som det måtte gå, jeg fullførte ikke videregående. Jeg tok det selvfølgelig som enda ett nederlag. Jeg tror ikke alt av mine utfordringer hittil i livet beror utelukkende på det at jeg er høysensitiv, men jeg tror sensitiviteten min er en nøkkel/grunn-faktor i det meste.

Det var på slutten av ungdomskolen/begynnelsen av videregående at jeg begynte å slite psykisk, det hadde begynt å utviklet seg en god del angst og tvangstanker/tvangshandlinger i denne perioden, jeg fikk en unnvikende adferd fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gripe an problemene mine på, det var mye unnvikelse fra de tingene jeg hadde en formening var skadelig for meg. Med denne angsten og følelsen av mislykkethet ble jeg etterhvert deprimert. Jeg ser disse plagene i sammenheng med at jeg hele tiden har strevd med å tilpasse meg omgivelsene og ett tempo som jeg aldri har passet til. Til tider har jeg følt og til tider føler jeg fortsatt at jeg overhode ikke hører hjemme i dette samfunnet. I perioder har denne følelsen vært så plagende at selvmordstanker har dukket opp. Noen ganger er man bare så sliten og lei at man ønsker å trekke ut kontakten, vel vitende om at det ikke går an å sette den i igjen.

På Nidaros dps fikk jeg diagnosen ADD. Jeg gikk i samtaler med psykolog en stund, og i angstmestringsterapi, men det var ikke nok. Ikke før jeg havnet på akuttmottaket på Østmarka og fikk tilbud om plass på Psykoseutredningsposten, begynte ting virkelig å skje. Jeg takket ja til tilbudet. På spesialtpost 3 (psykoseutredningsposten på Østmarka) var hensikten å gå i dybden av min problematikk, endelig. Nå er jeg blitt ung ufør og for første gang på lenge ser jeg frem til livet fremover, jeg ser faktisk på det som en seier å bli ung ufør, og for første gang på lenge ser jeg frem til livet fremover.

Jeg kom heldigvis i kontakt med en fantastisk dame som skal ha mesteparten av takken for at jeg kan begynne ett nytt og bedre liv. Hun var en privat behandler jeg gikk til i en vanskelig periode, hun jobbet med sammenhengen mellom kropp og sin. Jeg gikk til henne samtidig som jeg hadde noen timer hos en audiograf for min angst for støy og høye lyder. Jeg hadde gått en stund hos henne i behandling og samtaler, men til slutt mente hun jeg måtte ha en behandling hun selv ikke kunne tilby, hun mente jeg kunne trenge en innleggelse på Østmarka og tok heldigvis affære. Jeg er uendelig takknemlig for det. Nå begynner endelig livet hvor jeg kan få bruke mine egenskaper til noe oppbyggende og positivt for meg selv og andre, finne mine egne veier, og kanskje kan vi som er ekstra sensitive være viktige bidragsytere til å gjøre verden litt mykere.

Erik Møystad - Frisør

Erik MøystadAlder: 42 (2016)

Yrke/stilling: Utdannet frisør men måtte slutte tidlig da jeg utviklet UV allergi på grunn av preparater. Har jobbet med MYE etter det men har gradvis måttet trappe ned på grunn av artrose i skuldre, ME, diagnostisert AD/HD, søvnapne +++. Er ikke i jobb i dag.

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet?

  • Som nevnt over så har jeg ME og AD/HD, og samboer leste om det å være høysensitiv for et par år siden og ba meg se litt på det. Det var spesielt å lese og jeg leste og gråt meg igjennom det jeg fant av informasjon om temaet.

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg?

  • Dette samt diagnosen AD/HD som jeg fikk for et par år siden og som er konstatert at jeg har hatt siden før skolealder gjør at mange brikker faller på plass. Må innrømme at jeg er litt bitter fordi jeg ikke ble hørt og trodd fra tidlig barneskole alder da det gjelder sensitivitet og ad/hd biten og det som følger med. Tenker mye på hvor mye som kunne vært annerledes om jeg hadde blitt hørt og forstått, og eventuelt fått den hjelpen og tilretteleggingen jeg hadde behov for.
  • Prøver å være føre var og huske på hva jeg har funnet ut at kan være til hjelp for og «slippe unna» da det blir mye. Bruker mye ørepropper. Har bl.a. fått tilpasset propper i silikon med og uten støyfilter.
  • Gitt meg mer forståelse for hvorfor jeg har reagert og blitt dårlig av støyfulle forsamlinger og aktiviteter med mye folk og inntrykk, samt forsamlinger med forskjellige sinns stemninger(sorg, ekstrem glede osv.).
  • Gitt meg selv aksept for at det er en tilstand/karaktertrekk og ikke noe alvorlig galt.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv?

  • Jeg har alltid vært var på andres sinnsstemninger, både på godt og vondt.
  • Ser og oppfatter(leser) andre på en måte mange andre kanskje ikke gjør, ut ifra mine egne erfaringer og opplevelser.

Hvilke utfordringer har det gitt deg?

  • Det har vært mye slit med påvirkning av alle mulige slag opp gjennom livet, uten at jeg har visst hva «dette» var. Også hjemme.
  • Barne og ungdomsskole var veldig slitsomt og videre yrkesskole og utdanning var til tider problematisk da det var vanskelig å sette rett ord på det som «plaget» meg.
  • Bor i blokk hvor det er mye støy, trakassering og negative holdninger og det er ikke spesielt lett da man har ME og er høysensitiv.
  • Har en nydelig datter på 4 ½ år som er glad og aktiv. Kan være slitsomt da man er i barnehage og det er mye inntrykk og høylytt barnelek.
  • Har heldigvis en samboer som har stor forståelse for dette og hun er flink til å be meg ta en hvil eller time out da hun ser eller merker at det topper seg for meg.
  • Har mistet de fleste tidligere venner, men har også fått noen få nye som også er kronisk syke på en eller anna måte.
  • Lite forståelse fra de som IKKE tror på eller skjønner hva kronisk sykdom og det å være høysensitiv er. Man er jo bare en «lat slask» hvis man ikke er som alle andre, for ALLE MÅ jo å jobbe.
  • Som nevnt over så har jeg vært veldig var på andres sinnsstemninger, og jeg hadde lenge en veldig trang til å måtte hjelpe alle andre, selv om det gikk på bekostning av meg selv og mitt liv.
  • Kjørte drosje mer eller mindre døgnet rundt i 6-7 år, og det ble til slutt for mye med alt man opplever, spesielt med syketransport og fest folk.
  • Prøvde meg også litt som assistent på psykiatrisk dagsenter og ungdomsskole men der ble det for mye inntrykk og sansene gikk på høygir. Summen av alt resulterte i kollaps og til slutt ME diagnose.
Runar Heggen - Administrerende direktør

Runar-HeggenAlder: 51 år (fyller 52 den 15 august)

Yrke/stilling: Administrerende direktør

Bakgrunn: Jeg er oppvokst i Askim og som barn følte jeg meg annerledes. Gikk mye i min egen fantasiverden og hadde et rikt indre liv som jeg ikke kunne forestille meg andre hadde.

Var meget nærtagen for kritikk og opptatt av at andre hadde det bra.  Ble sliten av mange mennesker og hektiske miljøer. Var god i ballidrett men ble ofte alt for nervøs når andre så på. Trengte å bearbeide opplevelser og trakk meg ofte vekk. Trengte mye tid alene og gikk lange turer i skogen med hunden vår.
Fikk med meg stemninger og sanset tidlig meget sterkt mye og ble sliten uten å forstå hvorfor. Likte ikke å se spenningsfilmer men prøvde utad å være en «barsk gutt».

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet?
2013 leste jeg en artikkel om høysensitivitet og forstod med en gang at «dette var meg»

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg?
For meg har det vært meget viktig å få denne kunnskapen. Jeg har lært meg en rekke teknikker som gjør at jeg ikke så ofte blir overstimulert. Innsikt og bevisstgjøring om HSP har gjort meg sterkere og tryggere på meg selv. Jeg har blitt «glad i en side av meg selv» som jeg i alt for mange tilfeller har prøvd å undertrykt. Jeg forstår nå at jeg har hatt med meg en styrke i som jeg nå har blitt bevisst. Skulle selvsagt helst hatt denne kunnskapen for over 40 år siden, men glad jeg nå har den.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv?
Meget stor nytte. Bedre balanse i hverdagen. Anerkjenner meg selv og har blitt meget opptatt av å dele denne kunnskapen med andre menn og gutter. I mitt arbeid har det gitt en ny dimensjon innsikt og jeg tør å stole på mine indre stemmer på en helt annen måte. Har blitt flinkere til å velge bort det som ikke er bra for meg og sette grenser.
Jeg har «lykkes» i en del jobber og situasjoner uten å forstå helt hvorfor. Ofte har det dreid seg om at jeg har gjort beslutninger og startet prosjekter basert på at jeg sanser hva som blir rett. Dette har i mange sammenhenger vært vanskelig for meg selv å forstå. Jeg er meget verdistyrt og har vært så heldig å brent for mitt arbeid i over 20 år. I tillegg til at jeg ubevisst har brukt min egen indre kreativitet på en positiv måte i mange tilfeller.

Hvilke utfordringer har det gitt deg?
Jeg har startet mange selskap og vært leder i mange år. Ser nå at jeg selv har satt meg i situasjoner som er meget krevende som høysensitiv. Har dessverre i alt for stor grad blitt utslitt og strevd med dårlig søvn. Dette begynner jeg nå å få bedre kontroll på siden jeg nå forstår hva som er årsaken. Jeg kan slite sosialt og er veldig lite opptatt av «småprat» og mye sosiale tilstelninger. Mye besøk og ferier med mange mennesker kan slite meg kraftig ut og jeg må lage meg egne strategier. Nå forstår jeg hvorfor og jeg har blitt god på å lage meg pauser også i sosiale sammenhenger og hvile når jeg lytter. Når jeg før har blitt overstimulert kunne jeg reagere med sinne for deretter å bli fortvilet over å ha blitt sint. Nå skjer dette meget sjeldent idet jeg har strategier som gjør at jeg i stor grad klarer å unngå å gå inn i min røde sone (bli overstimulert).

Bjørn Westbye - Pensjonist

Bjørn-WestbyeAlder: 80 år (2016)

Yrke/tittel:
Pensjonist. Begynte som finmekaniker, men etter noen år tok jeg videreutdanning og ble Spesialpedagog og jobbet 30 år i helse/sosialsektoren.

Bakgrunn:
Jeg hadde en vanskelig barndom pga. krig og familieforhold og store konsentrasjonsvansker på skolen. Greide ikke videregående, men ble finmekaniker. Var litt spedbygd og hadde bedre kontakt med jenter enn med gutter/menn.
Likte ikke menns voldelighet, og kommuniserte fint med kvinner og følte mye som jenter og kvinner gjør.

Er 100% heteroseksuell og har vært gift to ganger. Min første kone døde etter 17 års ekteskap, som var barnløst, en datter i andre ekteskap.

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet:
NHI, Norsk helseinformatikk får jeg inn på PC-en og der kom det en artikkel om Høysensitive i mars 2013 som fanget min oppmerksomhet. Dermed gikk jeg selvfølgelig inn på HSP og som ga meg en voldsom overraskelse.

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg:
Da jeg gikk inn på Foreningen for Høysensitive fikk jeg et lite sjokk. Jeg leste listen over egenskapene disse menneskene kunne være i besittelse av og jeg fikk Full klaff. Jeg var 78 år og ble rett og slett beskrevet i den lista jeg fant der. Helt skremmende! Først ble jeg glad over å få bekreftet at jeg var en samling av positive egenskaper, som tidligere hadde vært negative, sett fra mange andres synsvinkel. Jeg har vært en såkalt «Hyper-sensitiv» person med negativt fortegn i hele mitt liv.

Men så ble jeg vel litt skuffet over å få vite dette først når jeg var 78 år. Tenk om jeg hadde fått støtte på mange av disse «rare» sidene mine som ung! Men som tidligere aktiv i helse og utdanning, ble jeg jo veldig glad overat Høysensitive endelig skulle bli akseptert og til og med bli satt pris på fordi de er det de er.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv:
Jeg har jo hatt ulike stillinger innen helse og utdanning og det er klart at min personlighet med følsomhet, innsikt og styrke på andre plan enn det som er vanlig, har betydd mye for mange av de jeg har hatt omsorg for. Jeg visste hvor liten aksept det var for barn og ungdom som var ekstra følsomme, kanskje veldig kreative og flotte, men utsatt. Men jeg hadde vel ikke så stor aksept i mitt arbeide blant mine kollegaer. Jeg var for «følsom»

Hvilke utfordringer har det gitt deg:
Som allerede nevnt hadde jeg en vanskelig barndom og liten eller ingen aksept for mine «høysensitive» sider.
Jeg ble sett på som en taper, som slet med skolegang og å kunne tilpasse seg dette tøffe samfunnet.
Men jeg var populær bland jenter og kvinner, for vi snakket det samme språk. Jeg kommuniserte dårlig med tøffe og storkjefta menn, for jeg likte ikke deres måte å være på og kommunisere på.
Jeg så, hørte, følte og opplevde mye som «vanlige mannfolk» blåste av.
Men det var også en veldig styrke i å være som jeg var, for jeg så verden fra en annen vinkel og kunne bruke min kreativitet og følsomhet på en annen måte.
Men jeg fikk liten eller ingen aksept for mye av det jeg sto for og presenterte. Det ble mye kamp for de «svake», men som altså slett ikke var de svake, men sterke på sin måte.

Og å oppdage at FB eksisterte og gjorde en fantastisk jobb, gledet meg veldig. Selv om det var litt sent for meg, ville det komme til å bety masse i tiden framover. Og jeg håper at gutter og menn kan få denne innsikten og støtten på å være det de er og bruke det konstruktivt i tida som kommer.

Jeg er nå en gammel mann, men jeg kan bidra med litt skriftlig om jeg ikke orker å reise eller å delta så mye lenger.

Øyvind Holmstad - Frilands

Øyvind-HolmstadAlder: 47 år (2016)

Yrke/tittel: Fra tolv til 42 år jobbet jeg som femte generasjon på gulvet i familiebedriften, hvor jeg måtte gi meg grunnet en gryende industriastma forårsaket av trestøv. Siden har jeg arbeidet som deltids transportør, frilandsfotograf og blogger. Aller best trives jeg med å skrive for Kulturverk, et nettsted med store ambisjoner.

Bakgrunn: Barndommen tilbrakte jeg stort sett i Olteruddalen, en av mange smådaler ned fra Totenåsen. Oftest alene, men også sammen med andre barn i grenda, hvor vi lekte Robin Hood. Her satt jeg på post som indianer, bygde hemmelige stier og hytter i dalsida, studerte fuglelivet med mer. I likhet med økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng, som flyttet til Øvre Skreien hvor jeg vokste opp som tolvåring, regner jeg meg først og fremst som et elvemenneske.

Omtrent samtidig som jeg gikk inn i stemmeskiftet, som den første i klassa, gikk jeg også inn i en slags dvale. Ungdomstida husker jeg ikke stort av, og jeg falt også ut av skolesystemet etter hvert. Oppe i tredveåra fikk jeg mannet meg opp til å ta tilbake noe av det tapte, og fullførte en toårig utdanning som tretekniker ved Gjøvik fagskole.

Med minimalt sosialt nettverk måtte jeg til det fjerne Østen for å finne kone. Er i dag lykkelig gift, med to flotte døtre på null og fire år.

Hvordan og når fant du ut om karaktertrekket høysensitivitet: Egentlig har jeg regnet meg som sensitiv så lenge jeg kan huske. Som barn reagerte jeg med sorg da de la ottadekke (en slags billig asfalt) på grusvegen i grenda vår. Etter hvert har jeg kommet til å regne meg som høysensitiv, og har sikkert snappet opp begrepet et sted uten at jeg husker når og hvor. Men at det finnes en forening for høysensitive fant jeg ut onsdag 29. juli 2015 på Gjøvik bibliotek, da kona stoppet opp ved informasjonstavla og et lite oppslag med informasjon om Foreningen for høysensitive lyste mot meg. Jeg hadde aldri forestilt meg at det fantes en forening for oss høysensitive, og meldte meg inn samme dag. Å ha en forening av likesinnede i ryggen kjennes som en stor styrke!

Hvordan har denne kunnskapen påvirket deg: Selv om jeg i voksen alder har følt på en slags stolthet over å være høysensitiv, er det meget motiverende å være del av et utvidet nettverk. De kan ikke overse oss når vi utgjør hele 20 prosent av befolkningen, i alle fall ikke hvis vi organiserer oss. Selv er jeg en stor fan av arkitektur-filosofen Christopher Alexander, som vektlegger følelsenes betydning for å skape gode bomiljøer og arkitektur. Han forsøker riktignok å underbygge disse følelsene vitenskapelig, men jeg er overbevist om at høysensitive mennesker har de beste forutsetninger for å utforme omgivelser hvor alle kan trives. Her er det ikke nok med kunnskap alene, man bør også være utstyrt med en særlig varhet. Derfor ser jeg på dette karaktertrekket som en gave for verden.

Hvilken nytte har du hatt av å være høysensitiv: Først og fremst naturopplevelsene, som hos meg har vært veldig sterke. I min oppvekst kjente jeg meg helt og fullt ett med min barndoms dal, og jeg kunne sitte stille i timevis og bare ta inn alle inntrykkene. Etter at jeg ble kjent med Christopher Alexander har jeg overført denne intense opplevelsen til gode arkitektoniske miljøer. Som da familien var i Praha våren 2014. Å stå opp tidlig om morgenen og rusle rundt i de trange gatene i gamlebyen, å gå nærmest alene over Karlsbroen i morgenlyset med Prahaborgen ruvende over det hele, dette er opplevelser som nesten tar pusten fra meg.

Hvilke utfordringer har det gitt deg: Sorgen over at Norge er i ferd med å gå tapt til hva Sigmund Setreng kaller AKIS (avanserte konkurranse-industrielle system). Hele tiden befinner jeg meg i kamp mot AKIS. Personlig mener jeg at AKIS må erstattes med hva jeg kaller fo r «lommedemokratiet«, en idé utviklet av atferdsøkologen Terje Bongard. Jeg går så intenst inn i denne kampen at det noen ganger er i ferd med å ta knekken både på meg og kona. Egentlig synes jeg aller mest synd på kona, som har fått en mann som lever seg så inn i ting.

Videre er det selvsagt slitsomt å leve i en verden som stadig blir styggere og fullere av lys- og støyforurensning. Og alle de menneskene som mener at dette er den naturligste ting av verden, og et uttrykk for at vi lever i et «sivilisert samfunn». Hvor floskelen lyder: «Såpass må du tåle!»

Beklager. Jeg gjør ikke det. Og dette ønsker jeg respekt for!

Når ca hver femte av befolkningen er høysensitive, vil det si at de aller fleste kjenner noen som er det, enten i familien, i vennekretsen, i klassen eller på arbeidsplassen.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterEmail this to someone