Lise og Martin August har siden tidlig på 2000-tallet vært pionerer når det gjelder høysensitivitet i Danmark, og de har hele tiden hatt et nært samarbeid med Elaine Aron, Ted Zeff og andre forskere på området.

De brenner for å formidle forskning om høyensitivitet på en enkel og lett forståelig måte som gjør det mulig for sensitive i alle aldre å bruke redskapene, kjenne seg sterkere og få et rikere liv. Fokuset deres er på alle mulighetene  og potensialet karaktertrekket gir, og hvordan man kan få tak i og utnytte dette. De er forfattere av to bøker, erfarne kurs og seminarholdere​, og jobber daglig med sensitive i sin praksis. ​

Litt kort om hvem Lise og Martin er, og bakgrunnen deres
Lise August er aut. Psykolog, bla i antropologi og spesialist i psykoterapi med etterutdannelse i kognitiv og eksistensiell metode der hun spesialiserte seg i følelsesregulering og sensitivitet. Før hun startet privat praksis i København utviklet hun metoder til forandring av livsstil for Københavns kommune, og hun utdannet fagpersoner for Kræftens Bekæmpelse. Lise er i dag en erfaren foredrags- og seminarholder, som ut over samtaler med sensitive børn, unge og voksne underviser i bl.a. barnehager, skoler, fagforeninger, på sykehus og i helsefremmende organisasjoner.

Martin August er tidligere eksportingeniør, hvor han med spesialisering i kvalitetsstyring begynte å arbeide med ledere og medarbeideres stress. I en årrekke har Martin August vært leder av Stressliniens psykolognetværk i Århus, Odense og København.  Dette førte til en videreutdannelse som psykoterapeut MPF med hovedoppgave om hvordan sensitive kan finne indre ro og omdanne selvkritikk til selvaksept. Martin er foruten arbeidet med foreldrerådgiving og psykoterapi med barn, unge og voksne, en erfaren kurs- og gruppeleder. Han har særskilt spesialisert seg i å utvikle det positive potensialet i sensitivitet, behandle angst og depresjon, beroligelse av nervesystemet, håndtering av sinne og regulering av følelser.

Hvordan fikk dere kjennskap til høysensitivitet, og når var det?
Det var Ted Zeffs bok «The HSP survival guide», som førte oss på sporet av Elaine Arons arbeid og forskning, Vi innså at mange av klientene vi møtte i vår private praksis fra 2001 og fremover var sensitive, og at den nye kunnskapen ga dem en forståelse av seg selv og samspillet deres med andre som var helt unik. De opplevde at brikkene i livets puslespill falt på plass på en ny måte, og som ga mening i arbeidslivet, i parforholdet, i oppdragelsen av barna og ikke minst i deres eget forhold til seg selv.

Hvordan har det påvirket dere personlig og arbeidsmessig? Har det endret mye i måten dere jobber på?
Vi ble straks fascinert av at det i forståelsen av sensitivitet ikke bare var fokus på sårbarhet og vanskeligheter, men også på ressurser og potensialer: Skal man ’kurere’ tilbøyeligheten til å reflektere dypt over livet eller bli veldig berørt av en solnedgang? Eller skal man verdsette følsomheten og la potensialet blomstre? I oppdragelsen av barn: skal man tenke at sensitive barn ikke egner seg til lagidrettfordi de er følsomme for smerte, eller at de ikke kan takle filmer som er overveldende? – Eller skal man forstå det sånn at de er veldig mottakelige for de redskapene vi voksne gir dem, slik at de lærer å klare disse og andre utfordrende situasjoner og vokser med dem?

Som vi har sett og erfart med vår egen sønn handler det om å gi ham redskaper for å takle utfordringene. Som et eksempel da han 7 år gammel skulle se en film vi syns var i voldsomste laget sammen med noen venner. Da ga vi  ham en lapp med 10 strategier så han kunne bruke bevisst evnen sin til å bearbeide ting dypere mens han så filmen.  Som å tenke på hva var det for en ketsjup de hadde brukt for å få det til å se  ut som blod, eller hvor lang tid det mon tok å spille inn akkurat den scenen. Flere av vennene hans satte også pris på lappen med strategier, og de kunne bruke dem sammen mens de så på filmen. I dag har han ikke noe problem med å se spenningserfilmer, men slapper helt av og føler kontroll.

Forskningen hjalp oss til å få øye på potensialet: vi visste fra en hollandsk undersøkelse at miljøsensitive barn var minst påvirket af skremmende filmer når de følte seg trygge. Omvent var de også mest påvirket av uhyggelige filmklipp når de følte seg utrygge.

Vi brenner for å formidle den slags forskning på en enkel og lett forståelig måte som gjør det mulig for sensitive i alle aldre å bruke redskapene, kjenne seg sterkere og få et rikere liv.

I helt konkrete situasjoner i hverdagen kan man på denne måten hjelpe seg selv eller barnet sitt til å gjøre sin sensitivitet til en fordel i stedet for å la det være en sårbarhet. Det krever innsats og anstrengelse. Men vi kan som sensitive lære å håndtere ting vi trodde at vi ikke kunne klare. Det kan gi et håp og motivere til å overvinne de tingene i livet som er vanskelige for oss selv eller barna våre.

Hvorfor bestemte dere dere for å jobbe med høysensitivitet/høysensitive? Hva driver dere i jobben og  hva brenner dere for?
Som et kim som skal springe ut av frøet for å kunne vokse og blomstre, sånn må vi også tenke at sensitive barn, tenåringer, unge og voksne skal finne en vei til å utfolde ressursene sine. Det kan være mer smertefullt underveis og det er viktig å vite det. På den måten kan vi unngå at sensitivitet blir en begrunnelse for å gi opp.

Den  tilbakeholdenheten som man ser til å begynne med, og som kjennetegner det sensitive trekk (hvis ikke utadvendte, nyhedssøkende og sensasjonssøkende trekk også er der) må den senstive og andre omkring den sensitive ikke feiltolke som en feil eller en svakhet.

For mye skjerming kan skape en motreaksjon. Det å skulle skåne barn for utfordringer kan skape angst. Vi sender et budskap til barnet om at verden er et farlig sted og du er ikke sterk nok til å klare deg.

I Danmark blir daginstitusjonene for barn bare større og større, men høysensitive barn kan klare seg godt der med trygge voksne som kan hjelpe dem å regulere følelsene sine. Kvaliteten på omsorgen påvirker høysensitive barn mer enn de som ikke er høysensitive, de tar til seg mer og har større utbytte av god omsorg.

Når vi forstår potentsialet kan vi se hvordan det kan utfolde seg. I nyhetsbrev nr 5-2016 kan dere se flere videointervju som belyser dette. Ligger på medlemssiden med adgang kun for medlemmer.

Hva er historien bak Sensitiv Balance?
Vi startet med en privat praksis og opplevde stor interesse for det vi drev med.  Så vi prøvde å lage et  nyhetsbrev til de som var interessert, og det fikk raskt svært mange abonnenter. I 2011 laget vi det første barneseminaret, og trodde at ved å holde et seminar hadde vi dekket etterspørselen. Men 200 meldte seg på til det første seminaret, og siden har etterspørselen styrt, det ene tar det andre. Når et behov for et seminar eller kurs har oppstått har vi laget det. Så vi har fokus på arbeidsliv, parforhold, selvverd, indre ro, regulering av følelser som sinne, nedtrykthet og angst, det gode familieliv og redskaper til tenåringer og unge voksne.

Hvordan har arbeidet med høysensitivitet påvirket arbeidslivet deres?
Kunnskapen om det har i høy grad endret arbeidslivet vårt.  Hvor vi tidligere kun hadde private klienter måtte vi starte med å holde kurs og seminarer fordi tilstrømningen var så stor. Vi har undervist over 20.000 mennesker,  fått 23.000 som abonnerer på nyhetsbrevet vårt som formidler veiledning og råd, vi har bidratt til mange artikler, deltatt i dokumentarfilmen Sensitive – The Untold Story, og skrevet to bøker, hvorav en er oversatt til norsk, og den andre vil bli det.

Vi har vært opptatt av å fjerne noen av de mytene som raskt kan spre seg om sensitivitet: f.eks. at alle sensitive barn og voksne besitter de positive kvalitetene som er forbudnet med trekket. Det gjør de ikke. Forskning viser at (høy)sensitive barn med en trygg tilknytning gir mer av lommepengene sine til et godt formål, mens de med en utrygg tillknytning gir mindre enn barna som ikke er sensitive.  Vi må forstå at der skal arbeides for å få potensialet til å blomstre – i familien, parforholdet og på arbeidsplassen. Den enkelte må gjøre en innsats og samfunnet også.

Eller omvendt, at alle sensitive har psykiske vanskeligheter, f.eks. angst, en spiseforstyrrelse eller en depresjon. Det stemmer heller ikke. Man er mer sårbar som sensitiv, hvis man har hatt en belastet oppvkkst. Samtidig er man også svært god til å lære redskaper hvis man f.eks. deltar på et kurs eller får psykoterapi.

En tredje myte er, at det kun er Elaine Aron som forsker i dette. Men man skal også følge forskere som Michael Pluess, Jay Belsky og Tom Boyce, som vi skriver om i bøkene våre. Det kan gøre oss mye klokere og mer presise i måten vi helt konkret hjelper barn, unge og voksne til å få et best mulige liv som sensitiv.

Fortell litt om samarbeidet med Elaine Aron og andre dere har hatt kontakt med på feltet.
Fra 2005 har vi hatt regelmessig e-post kontakt med Ted Zeff og Elaine Aron. Vi har invitert dem til Danmark hvor vi arrangerte seminar med dem, og dro selv hvert år til USA for å møte dem i San Franscico. Her ble vi også kjent med  hjertekohærens treningen, som er en veldig virksom metode for å berolige det sensitive nervesystemet.

Vi arrangerte seminar med Ted Zeff  i Danmark i 2011 og han kommer igjen 5. oktober i år. Elaine Aron har vært her i 2010, der fins det en dvd å kjøpe fra seminaret hun holdt sammen med Lise. I 2015 holdt Lise et nyt seminar med Elaine Aron, som også er på video, og som danner grunnlag for boken om sensitive barn og voksne, som akkurat er utgitt.

Vi har fulgt forskningen og takket være Elaine Aron har vi blitt introdusert til andre tilnærmingsmåter, hvor man også studerer sensitivitet vitenskapelig.  Vi har intervjuet flere av forskerne vi har vært i kontakt med og noen disse vil legges ut på foreningens hjemmeside etterhvert.

Hva brenner dere spesielt for når det gjelder høysensitivitet?
Vi brenner spesielt for å forstå forskningen og gjøre den enkel og lett å bruke i hverdagen, uansett om man er en forelder som  vil oppdra barnet sitt best mulig, tenåringer og unge som ønsker en bedre hverdag på skolen, med studier, venner, kjæreste og valg av arbeid og bolig. Eller om man er en voksen og vil trives i arbeidslivet, parforholdet eller privatlivet.

Sensitiviteten påvirker alle aspekter av livet, og den måten vi forholder oss til oss selv er uhyre viktig. Hele livet er vi sammen med oss selv: har vi et kjærlig og nærværende forhold til oss selv? Har vi selvinnsikt? Kan vi ta godt vare på sensitiviteten, så vi bruker potensialet på en måte som gavner oss selv og andre? Hvis vi er professjonelle, hvordan kan vi forholde oss konstruktivt til at det er forskjeller i mottakelighet?.  På alle disse områdene kan vi bruke forskningen og gjøre den anvendelig i hverdagen. Vi kan bli klokere på oss selv, våre barn,  partneren vår og de menneskene vi jobber sammen med.

Sensitive har vansker med å takle motgang – det vet man. Men det nye ser ut til å være at vi også er gode til å tilegne oss kunnskap om hvordan man klarer det. Det er en fantastisk resurss i psykoterapi , coaching og rådgivning. Når det gjelder det å  takle motgang er det helt avgjørende ifølge forskerne, at vi kan regulere følelsene våre. Også i de vanskelige situasjonene. At vi kan bevare roen i nervesystemet. Vi skal billedlig talt ikke pakke oss inn i vatt. Men vi skal lære å ruste oss til å klare livets utfordringer og skape en fleksibel og levende balanse mellem å beskytte og utfordre oss selv.

Om man har hatt en vanskelig barndom, og ikke lært å regulere følelser, så er et aldri for sent å gjøre noe med det som voksen. Hjernen forandres hele tiden, og påvirkes av hvordan vi bruker den, potensialet for endringer er der hele livet.

Michael Pluess forskning på sosial sensitivitet viser at vi er mest påvirket av det som har skjedd de siste 6 månedene.

Men vi er ikke bare påvirket av hva som skjer, vi blir også mer påvirket av hvordan vi fortolker det som skjer. Vi har et unikt potensiale for å lære, så det er viktig å ikke gi opp.

Elaine Aron sier selv at hun aldri hadde drømt om de fordelene med  å være sensitiv som den nye forskning viser oss. Men det krever at vi setter fokus på en trygg tilknytning mellem barn og voksne og på å hele sår i tilknytningen hvis vi er voksne med psykiske vanskeligheter.

Høysensitive og de som ikke er det kan sammenlignes med to forskjellige leirklumper. Den sensitive leirklumpen er våtere og lettere å forme, den kan endre form og blir lett påvirket av hvordan den knas og formes. Et lett trykk viser seg i formen. Den andre leirklumpen er tørrere, og mindre formbar, den kan tas i og flyttes på uten at den endrer seg noe særlig.

Det kaller man på fagspråket neuroplasticitet – og den anses for å være sterkere når nervesystemet er sensitivt. På godt og ondt er vi mere preget av det  vi lærer i familien vår, på skolen, på arbeidsplassen vår, i  parforholdet vårt og i samfunnet. Og vi er også mer preget av måten vi selv forholder oss til oss selv på livet igjennem. Det kan gøre vondt og være utrolig smertefult. Men det gir oss også muligheter og gaver, som vi skal gripe fatt i og bruke best mulig. Det ser man IKKE alene i forskningen i HSP. Vi må derfor ifølge Elaine Aron se høysensitivitet i lyset av forskjellig mottakelighet (Jay Belsky) og miljøsensitivitet (Michael Pluess) hvis vi virkelig skal forstå hva sensitiviteten handler om.

Vi har noen ganger vært bekymret for at forskernes budskap ikke kommer helt ut i verden. At man holder fast i den ’gamle’ forståelsen av sensitivitet, hvor man tenker at det handler om å skulle ’skjerme’ seg selv eller  barnet sitt. Det hjelper ikke. Det viktigste er at vi setter fokus på reguleringen av følelseslivet, evnen til å bevare roen og til å gjenfinne den raskest mulig når vi har mistet den.

Summa summarum er det formidlingen og anvendelsen av forskningen som er uhyre viktig for oss: vi har erfart at man kan bruke viten om sensitivitet galt på forskjellige måter hvis man ikke forholder seg til forskningen. Og at det er viktigt å vite at forskerne stiller mange spørsmål og stadig holder på å utforske området. Det skal vi følge med på.

Vi skal jobbe med å bevare roen sånn at vi kan reflektere over oss selv og de samspill vi har med andre. Sørge for at empatien blir utviklet. Den er tilstede som et potensiale i de sensitive og det at vi utvikler den kan skape en bedre verden. Men det krever at vi mentaliserer (altså bevarer roen og reflekterer og har innlevelsesevne). Vi skal være tilstede og oppmerksomme på oss selv – og også på den andre for å kunne vise empati. Dette er det et eget kapittel om i boken som nettopp har utkommet på dansk, og som også vil bli oversatt og utgitt på norsk.

Mentalisering ligger imellom og er koblet til ansvarlighet og medfølelse og en god regulering av følelsene våre. Dette er viktig for alle mennesker. Men som sensitive skal vi være enda mer oppmerksomme på det, fordi forskjellen i vår måte å fungere på kan vise seg langt større. Derfor er det viktig for oss at vi IKKE kun fokusere på HSP. Vi må se høysensitivitet i lyset av forskjellig mottakelighet hvis vi virkelig skal forstå hva sensitiviteten handler om.

Les mer om Lise og Martin August og alt det spennende de tilbyr på www.sensitiv.dk og følg med på hjemmesiden og kalenderen for å se når det er kurs og seminar med Lise og Martin i Norge.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterEmail this to someone